Siste dag - med SNØ!

Ja - da er det vår siste kveld i Bondy, og siste kveld i Paris!

"Allerede". Det har faktisk gått ganske fort, men vi har gledet oss veldig til å reise hjem.

Nå er koffertene pakket og vi skal snart på avskjedsmiddag hos de vi bor hos. Det blir veldig hyggelig! Rart å dra fra et slikt sted. Det er så mye her som vi har brukt i 3 måneder, som ikke er vårt. Det var litt vanskelig å pakke, og vite at alt vårt var med, og at vi ikke hadde glemt noe eller tatt med noe som ikke var vårt.

Vi er begge litt stressa, og klare for å dra. Litt reisefeber, rett og slett. Og det har selvfølgelig en god grunn. Men det er også et aspekt til nå som vi ikke forutså! Det har begynnt å SNØ i Paris. I fjor var det visst bare 2 snødøgn før jul. I år er de kommet mens vi er her - og med delt glede. Det er fint og flott - men hvordan blir det med transporten?? I tillegg har de streik på noen RER-er (tog) som vi skal bruke for å komme oss til flyplassen i morgen. Så vi er litt nervøse om vi kommer oss til flyplassen - og om flyplassen er åpen. I dag har det vært kaos der, så vi er spente på hvordan det blir i morgen tidlig. Så den som leser dette før vi drar, kan gjerne sende noen varme tanker, slik at snøen smelter og alt funker som det skal :)

Så vi GLEDER oss til å komme hjem. Vi flyr til Sola og blir hentet av Jorunn og Ole Thorvald i morgen formiddag. Så bærer det hjem til Lyngdal og Mandal for JUL!

Og med dette så avslutter vi vårt opphold i Paris - og også vår blogg fra Paris! Takk til dere som har vært innom å sett og lest. Og beklager at så mange ikke har fått til å legge inn kommentarer. Vi skjønner ikke helt hva som har skjedd med det.

Så sees vi i Norge!

Vi skulle jo begge vært på dette bildet - men nå var det slik at Torunn skulle på skolen, og jeg skulle være hjemme. Dermed ble jeg fotograf - og Torunn motiv.

Siste uka i Paris

Jah, da er vi ferdige med Antwerpen. Vi er tilbake i Bondy, og er fornøyde med turen, og det ble en meget god erfaring og opplevelse for Torunn med konsertene. Det ble som nevnt 2 konserter i Belgia. Den ene i Elizabethzhaal i Antwerpen og den andre var i Turnhout. Det ble spilt Händel og for min del var noe ukjent, og noe godt kjent. For Torunn betyr dette mye som erfaring og det å få vært med å spilt konserter med så mange flinke folk. For det krydde av flinke folk i orkesteret. Lederen for obo-rekka var David Walter, verdenskjent obo-solist og Torunns lærer her i Paris. Sammen med ham var det konsertmestere fra Toulon, 1. fagotist i RadioFrance-orkesteret med flere. Orkesteret het Orchertre d´Auvergne fra Clermont-Ferrand.

Ellers var det et godt opphold på 4-stjerners hotell, som viste seg å være helt gr

atis for begge. Det var utrolig snilt, og godt. Det kunne blitt dyrt, da f.eks. frokosten kostet 19 euro pr.pers. :)

For min del ble det mye tid for meg selv. Jeg har vårt på kino 2 ganger, sett litt av Antwerpen sentrum, tatt litt bilder og shoppet litt. Jeg hadde veldig lyst til å besøke Antwerpen Zoo, men det kostet selvfølgelig ganske mye penger.

Men nå er det ferie. Torunn Irene er ferdig med det største "fjellet" og avslutningen på opplegget her i Paris. Hun har reagert slik hun som oftest pleier på slutten av slike perioder, og har litt feber og sår hals. Så da har vi fått oppleve litt sykdom også på denne turen. Det kom i siste liten, da det i dag er 6 dager igjen til vi er på flyet til Norge. Det skal bli GODT!!!

Da vi kom tilbake til Bondy etter 4 dager vekke herfra, var det KALDT!!! Vi måtte skru av varmen da jeg drog på tirsdag, og det var utrolig kaldt og rått her når vi kom hjem i går kveld. Men nå er det blitt varmt og godt igjen etter intens oppvarming. Vi håper å få sove bedre i natt :)

Hver vår rute til Antwerpen

Jah, da er hvertfall en av oss i Antwerpen. Torunn Irene er på vei fra Clermont Ferrand sammen med orkesteret hun skal spille med, men de er 3-4 timer forsinket.

Så - hvorfor er vi plutselig (snart) i Antwerpen? Antwerpen er jo i Belgia tenker du kanskje - langt fra Paris. Og det er en sannhet med modifikasjoner. Først grunnen:

Torunn Irene er så heldig å få spille konsert sammen med sin obo-professor David Walter. De skal spille 2 konserter i Belgia, én i Antwerpen og én et annet sted.

Så i går drog Torunn til Clermont Ferrand, sør-frankrike, for å ha orkesterøvelse.

I dag var reisedagen - og de har reist Clermont Ferrand - Lyon (toget herfra var forsinket med 4 timer) - Brussel - Antwerpen (forhåpentligvis).

Selv sitter jeg på hotellrommet som er booket til Torunn på et 4-stjerners hotell i Antwerpen sentrum. Jeg har gått en liten tur å sett meg om og spist middag på PizzaHut. Og jeg har kjørt Thalys-tog. Det er et sånn zuuper-raskt tog. Paris - Brussel - Antwerpen = 2 timer og 10 minutter!!!! Det er sykt, og avstanden er ifølge Googlemaps 339 km. cirka det samme som Oslo - Lyngdal.

Så vi får se hva dagene vil bringe - gøy å være i et

nytt land. De er litt flinkere på julepynten her, så vidt jeg har fått sett. Det er bra, for da blir det kanskje litt julestemning.

Det må også nevnes at vi har hatt veldig hyggelig besøk i helga. Margrete og Geir var på besøk fredag til mandag. Det var gode dager med hygge, lange morgener og god stemning. Vi takker for besøket!! Det var også vårt siste besøk av folk i vårt Parisopphold. Nå blir vi i Antwerpen til fredag og så har vi akkurat 1 uke igjen av vårt frankrike-eventyr.

Desember og en vår i vente

Nå er det desember. Og det merkes ikke så godt her nede. Det er litt sånn lumskt novembervær fortsatt. Det begynner å bli litt kaldt, det skal innrømmes - men da snakker vi rundt 7-10 grader.

De første julegavene er allerede kjøpt inn, og vi har faktisk også satt på litt julemusikk. Det var vellykket det, men vi savnet litt julestjernen og adventstaken. Vi bruker 4 t-lys som adventstake.

Det som er nytt å fortelle er at Tom Andreas har fått seg jobb. Det er en 50% stilling som trommelærer i kulturskolen i Eidsvoll. Det er jo et lite stykke fra Oslo, men det går når det er halv stilling. Det blir spennende å komme til Oslo igjen med jobb i boks. Da er det ikke så uvisst det som venter oss. Så for Tom Andreas blir det to, tre band, freelance og trommelærer jobb for våren. Torunn Irene fortsetter siste året på masteren, og håper å få spilt litt freelance hun også. Men før det venter juleferie med juletorsk, pakker, bursdag, god stemning og ro og fred. Vi gleder oss!

En adventskalender igjen...

Nå er det ikke lenge til vi skal hjemover. Vi har nettopp startet opp vår siste "ordentlige" uke. Det vil si den type uke der Torunn skal litt på skolen og Tom Andreas må finne på ting å gjøre. Det er slik de vanligste hverdagene våre har vært. Og tro det eller ei - men vi er faktisk litt lei av det. Vi er klare for ferie, og ikke minst - vi er klare for å komme hjem!!

Når det er sagt, så er skjer det mye spennende her. Jeg (Tom Andreas) søker på jobber, og prøver å finne jobber å søke på. Nå er det kanskje en åpning på en stilling i Eidsvoll. Je

g skal komme tilbake med mer når ting er mer i boks:) Vi har også klart å få samlet alle papirene vi trenger til å søke bostøtte. CAF-støtte, som det heter, vil

bli på rundt 750 euro. Det har vært nærmest en deltidsjobb å få alle de papirene på plass - så de pengene kommer godt med.

Besøk. Vi har endelig fått litt besøk igjen! Foreldrene mine, Jan Helge og

Marianne, kom for en lynrask visit før helga. De kom på onsdag kveld og drog på lørdags morgen. Vi gjorde Paris på 1 dag, og tok det rolig den andre dagen. Det var veldig godt å få besøk av dem, og vise til familien hvordan vi har det her nede. Topp stemning, men det gikk veldig fort. hehe.

Og på fredag får vi besøk av mer familie. Da kommer Margrete og Geir ned, Torunns søster og mannen. Da har vi litt bedre tid, og vi gleder oss veldig til en helg sammen med dem.

Det er veldig hyggelig at folk kommer på besøk, da går tiden litt fortere for oss i disse siste ukene. Siden

det i morgen er 1. desember, så har vi selvfølgelig kjøpt adventskalender. Men vi gjorde en vri - og vi begynte på den akkurat 24 dager før vi skal reise hjem. Så nå teller vi ned på vår lille Kinder-julekalender. I dag fikk vi en Kinder-nisse, jey!:)

Ikke akkurat alene

Jeg har skrevet om det før, men jeg det er noe jeg tenker på hver dag. Så da må jeg skrive litt mer om det. For jeg merker det hver dag - at vi ikke akkurat er alene i denne byen! Det er alltid noen som skal det samme som meg, samtidig som meg. hmm...

Det ligger vel en plass i ordet "storby" at det er mye folk i en slik by. For uten folk ville det jo ikke vært by, uansett hvor stort det er. Og i Îl-de-France mener de at det bor ca. 12 millioner mennesker. Îl-de-France er regionen som byen Paris ligger i, og man merker ikke akkurat at en markant bygrense mellom Îl-de-France og Paris - så man kan vel godt si at det bor ca. 12 millioner i Paris. Det er jammen meg storby det.
Og da er det kanskje ikke så rart at jeg synes det alltid er noen som skal gjøre det samme som meg. Jeg prøver å ikke bry meg om det. Bare følge strømmen og føle den urbane pulsen på kroppen. Men noen ganger er det irriterende at de som går forann deg på fortauet går litt sakte, eller at de som står sammen med deg på metroen lukter litt "rart". Men det som er mest irriterende, og kanskje også litt fascinerende, er at den personen jeg har litt irritert snodd meg forbi på vei til toget, plutselig dukker opp og blokker veien for meg i en rulletrapp på metroen. Og i tillegg så synes jeg at jeg så snurten av personen på trikken på vei hjem. Det burde vel sette noen matematikkhoder i kok for å finne ut sannsynligheten for at noe slikt skal skje i en by med rimelig nøyaktig 2,5 ganger Norge.

Det har også hendt en gang at jeg spurte en dame om hjelp med stoppesteder for en RER (tog) en dag. Og to uker senere så passerer hun rett forann nesen min på en stasjon et helt annet sted i byen. Det kan vel ikke sies å være irriterende - mer fascinerende. Så jeg er ikke bare irritert - om noen skulle få det inntrykket.

Men mitt inntrykk er at man kan prøve å ta litt alternative ruter her i byen. For å slippe unna folkemengden. Og det lønner seg definitivt å tenke litt slik i rushen. Men en ting du kan være sikker på er at du ikke akkurat er alene om å prøve det.

Notre bonheur..

Mens snøføyka og de-små-gradene herjer i Oslo, tar Frankrike en annen sang: på fredag i parken Buttes-Chamont kastet vi (nesten) jakka, mens sola skinte varmt og blidt mot oss. Idag, derimot, har Paris hatt en høststorm liknende det man kan oppleve i Mandal... det føles så DEILIG når det blåser og rusker i håret!


Vi har det fortsatt så utrolig bra her i Paris - og ikkeminst: vi har det så bra SAMMEN!!!!

Her ser dere ei ekte fransk madame, med baguetten i hånda: Elle s'appelle Torunn Irene!


Bon week-end à tous!
Bisous